Etter 3 dager med Justin Bieber var det på tide med litt
fotball igjen. Ni jenter (Kaia, Lisa, Henriette, Helene BB, Tuva, Eline, Emma,
Julie JB og Hanna) og tre voksne (Berit, Peter og Harald) tok veien til
Hjørring i Danmark, hjembyen for Dana Cup, for en treningssamling. Det var en
del smale øyne tidlig fredag morgen, avreise var kl. 05:00 for å rekke fergen
fra Larvik. Oppsiden var at det var full stillhet i bilene før vi passerte
Sandvika! Bilturen til Larvik gikk greit, pussig lite mennesker ute så tidlig
om morgenen. Men det begynte å blåse opp så vi forberedte oss på en del bølger
på fergeturen. Etter en bedre frokost ombord prioriterte de fleste jentene mer
hvile, sikkert på grunn av en kombinasjon av bølger, lite søvn og en overdose
Justin Bieber.
Vel framme i Danmark kom vi til vandrehjemmet vi skulle bo
på. Det var fine rom og god mat, og vi bodde tett opp til en ny svømmehall,
jentene hadde planene klare! Men først måtte vi trene litt. Fokuset på
samlingen var skuddtrening, ballkontroll og avslutninger. Etter noen innledende
øvelser stilte jentene seg opp for samlingens skytekonkurranse. På grunn av
heftig vind måtte vi skyte i medvind, ellers risikerte man å få ballen tilbake
i ansiktet. Jentene fikk 3 forsøk hver på å skyte så langt de kunne og Tuva
knallet til med et kjempeskudd etter en kombinasjon av klokkerent treff og
solid medvind. Etter at oppmålingene var gjort ble den egentlige konkurransen
avslørt : det handlet ikke om å skyte så langt som mulig men å ha størst mulig
individuell forbedring i løpet av samlingen. Plutselig lå ikke Tuva så godt ann
lenger... Dette var en trening jentene hadde veldig godt av. Det var en del
frustrasjon men også ganske kjapt solid fremgang hos de fleste.
Etter første økt var det rett i svømmebassenget fulgt av
middag. Etter det skulle man kanskje tro at jentene hadde behov for hvile men
da var det rett ut for å leke «capture the flag»! Peter og Harald benyttet
anledningen til å dra på en kort sightseeing og konstaterte at Nord-Jylland nok
ville erodere bort i løpet av ikke altfor lang tid, men at det ville være gode
muligheter for billig bacon og leverpostei i flere år framover.
Ut på kvelden
kom også flere gjester til vandrerhjemmet, blant annet et svensk lag som skulle
bli vår motstander i treningskampen på lørdagen. Dagen ble avsluttet med sosial
kosekveld, det var veldig gøy for oss voksne å se hvordan jentene trivdes
sammen sosialt.
Neste dag hadde vinden stort sett løyet. Jentene hadde noen
klare ønsker for samlingen, et av dem var tid til shopping i Hjørring. De gikk
gladelig med på å framskynde første økt med en time for å få mer tid til
shopping. Treningen ble avsluttet med en solid bit med skuddtrening, og nå
kunne vi se at det begynte å bære frukter. Jentene var lærevillig og jobbet med
teknikken.
I Hjørring var det tydeligvis et motorssykkeltreff med en voldsom
mengde sykler. Men det virket ikke som noen av jentene så for seg noen framtid
som eksos-ryper. Etter lunsj var det klart for treningskamp mot det svenske
laget. Siden vi bare hadde 8 spillbare jenter skulle vi få låne 3 svenske
jenter til hver omgang. For at jentene skulle få litt hvile ble det 4x 15
minutter. De svenske leiesoldatene ble byttet hver omgang og det skapte noen
ekstra utfordringer for laget og støtteapparatet som måtte lære seg nye navn
hvert kvarter. Mens jentene plukket det kjapt opp, slet støtteapparatet noe mer
med å skille mellom Ona, Anna, Hanna, Josefin, Ebba, Amalia, Kornelia og noen
til.
Røa åpnet i et voldsomt høyt tempo som vanlig og gikk tidlig
opp i 1-0. Dette høye tempoet varte de 2 første omgangene. Lisa hadde
tydeligvis hatt et stort utbytte av skuddtreningen og satte inn 2-0 med et
kanonskudd fra 16-meteren. Det ble jobbet bra i alle ledd og spesielt
forsvarsrekka med Hanna, Eline og Henriette + ei svenske hadde god kontroll stort
sett hele kampen. Mot slutten begynte jentene å bli slitne, det svenske laget
kom igjennom og hadde blant annet et stolpeskudd men Røa klarte å holde nullen.
En bra treningskamp!
Etter middag var det mål nr. 2 for samlingen som stod for
tur : Go-cart! Det var stor forskjell i hvordan de taklet kjøringen men det var
uansett mange brede glis å se under kjøringen. De voksne ble også litt
misunnelige. Nok en fin dag gikk ble avsluttet med mer sosial kosekveld.
Jentene ble utfordret på om de ville sette seg noen mål for sesongen og de
konkluderte raskt med at de ville vinne sin gruppe i serien og rykke opp til
neste år. Vi snakket litt om dette og om hvordan de kunne nå målet – det
handler om å gi maks innsats i alle kampene og ikke gi seg selv om man er bakpå.
Vi snakket også om hvordan jentene kunne gjøre laget som helhet bedre ved å
motivere hverandre. Målet er satt, så lenge de gir maks i alle kampene så kan
man ikke kreve mer!
